Kapittel 137

Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
2 På vidjene der hengte vi våre harper;
3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig [nekte mig sin tjeneste.] min høire hånd!
6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.