Kapittel 4

Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.

Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn! (4:2) Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
2 (4:3) I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
3 (4:4) Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
4 (4:5) Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
5 (4:6) Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
6 (4:7) Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
7 (4:8) Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
8 (4:9) I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.