Kapittel 46

Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; [sannsynligvis en toneart] en sang.

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. (46:2) Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
2 (46:3) Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
3 (46:4) om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
4 (46:5) En strøm -- dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
5 (46:6) Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
6 (46:7) Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
7 (46:8) Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
8 (46:9) Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
9 (46:10) Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
10 (46:11) Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
11 (46:12) Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.